I already like the new survival horror Hellraiser game more than the movie
I don't know exactly when it changed—when I changed—but over the last half decade, I realized I really like horror movies. Before that I thought I mostly liked movies that leaned harder on suspense than jumpscares, or horror comedies that poked fun at the dumb slashers of the '80s. But it turned out my love of Scream and Cabin in the Woods was just a gateway drug to unabashed enthusiasm for the camp, costuming, and incredible practical effects of a Nightmare on Elm Street or Scanners or Exorcist. I now think Possession is right up there with The Thing as one of the best films ever made and oh my god, why did I wait so long to watch The Blob? Every October I put a few more cult classics on my watch list and find a new horror favorite I never thought I would love but absolutely do. h-doctor.club
Anyway, Hellraiser sucks.
Terrible movie! Amazing, flesh-tearing makeup and special effects. Those Cenobite designs? Immaculate nightmare stuff. But every scene in which characters talk is more painful than the kinky BDSM stuff the hell dimension creatures get up to. "This is a movie without wit, style or reason, and the true horror is that actors were made to portray, and technicians to realize, its bankruptcy of imagination," Roger Ebert wrote about it at the time in a withering review.
As a noted lover of videogames, I'm sure Ebert would agree with me that Saber's singleplayer Hellraiser: Revival is already better than the film the second it hands you a shotgun.
I had a great time playing about 40 minutes of Hellraiser: Revival, most of which I spent thinking "Oh this game is like, nasty nasty." The level I explored, set in a cult's fetish club, was littered with BDSM flyers and sex toys, bear traps (the metal kind), and cultists in kink suits that doubled as effective armor plating. I chopped one's arm off with a Jagged Messer, a giant machete the in-game tooltip notes is "a perfect weapon for disembowelment." Another kept knocking me off my feet with shotgun blasts until I used the magical capabilities of the Lament Configuration, Hellraiser's iconic puzzle box thingamajig, to suck the fire essence out of a lit brazier and blast it out like a flamethrower.
I don't want to exaggerate Hellraiser: Revival's complexity by calling it an immersive sim, but at a surface level it feels very BioShock. There are tight environments littered with details to look at, drawers to open for ammo and other scraps, audio diaries scattered about, light puzzles gate your progress from room to room, and the Lament Configuration's ability to temporarily take on certain powers doesn't feel too far off from BioShock's elemental plasmids. Unlike BioShock, however, Hellraiser is full of ball gags, vibrators, and what is definitely the first time I've seen the words "face fuck" written in a videogame.
It's absolutely not shying away from the horniness of Clive Barker's film. Thankfully, the game does not take place almost entirely in an attic: after shooting my way through the cultists I got teleported to the hell dimension, where I ran through spooky transforming corridors until I could use the Lament Configuration to rotate the walls and floors of an Escher-like room to arrange a walkway to a pedestal awaiting the cursed cube. What followed was one of the best button prompts I've seen in years: Press F to Increase Suffering.
Maximum Suffering Increased? I'm not sure what more you could hope for from a horror game, really.
Saber is calling Hellraiser: Revival "survival horror action," which feels apt: it fits somewhere in between the horror and action flavors of Resident Evil. I never had more than a magazine or two of spare ammo for my pistol and shotgun, encouraging me to use the Lament Configuration to kill enemies instead of bullets, or to sneak through a vent to get behind one and stick my machete in their skull. It's got some of the grunginess of a 2000s horror game like Condemned: Criminal Origins, though I think its over-the-top sex and drugs tone might prove so edgy that it's actually closer to The Darkness by the end.
It's not scary horror, at least to me, and I expect tropes more than breaking new ground. In one less fun bit, I played through a looping nightmare in my character's house, where I had to go looking for my missing girlfriend (now a captive of the Cenobites) again and again, repeatedly resetting the room until I found the right interactive bits to move the sequence forward. Not the most creative bit of horror game design—then again, Hellraiser: Revival is the first time I've ever seen ASCII dick and boobs drawn on an old Nokia phone, so I have to respect its commitment, even if it ends up lacking much of the original's queer themes. Games are never this horny.
If not outright scary, Hellraiser: Revival does deliver a constant supply of "well that's fucked up" and guns that kick hard, which is enough to put it on the level of a fun '80s slasher in game form. I'm not sure it's a B movie-style cult classic just yet, but I did chop a cultist's legs off with a bear trap after he yelled "I'm gonna nail him from cover!" so I'd say the odds are, at least, in its favor.

2026 games: All the upcoming games
Best PC games: Our all-time favorites
Free PC games: Freebie fest
Best FPS games: Finest gunplay
Best RPGs: Grand adventures
Best co-op games: Better together
Und dann spricht Prien über Roblox-Gaskammern (Kommentar)
Gefangen im eigenen Vorurteil: CDU-Familienministerin Karin Prien irritierte mit angestrengtem Raunen beim Sommerfest des Branchenverbands. Ein Kommentar von Petra Fröhlich Bei Anlässen wie dem amtlichen Computerspielpreis gibt es die schöne Tradition des GamesWirtschaft-Bingo-Scheins, der die Floskel-Quote von Laudationen und Grußreden sichtbar macht. Zu den Klassikern gehört zum Beispiel die sehr bahnbrechende Erkenntnis, dass Games „in […]
Der Beitrag Und dann spricht Prien über Roblox-Gaskammern (Kommentar) erschien zuerst auf GamesWirtschaft.de.
Zahlreiche Sieger und zwei Longdrive-Weltmeister bei der BMW International Open 2026


Ehemalige Sieger, Masters-Champions und Longdrive-Weltmeister schlagen bei der BMW International Open in München ab. Der Engländer Daniel Brown könnte bei der diesjährigen BMW International Open (1. bis 5. Juli 2026, Golfclub München Eichenried) für eine Premiere sorgen. Noch nie in der 37-jährigen Turniergeschichte hat ein Spieler den Titel bei Deutschlands prestigeträchtigstem Golfturnier erfolgreich verteidigt. Brown bekommt es bei seiner Mission allerdings mit starker Konkurrenz zu tun, unter anderem werden weitere Spieler abschlagen, die schon in München gewonnen haben: Ewen Ferguson, Pablo Larrazábal, Martin Kaymer und Thriston Lawrence haben ebenfalls einen weiteren Titel im Visier. Freuen dürfen sich die Besucherinnen und Besucher zudem auf die Rückkehr des Longdrive-Events „Launch Control“ und das BMW International Open Debüt des Golf-Creators Brad Dalke, der auch schon beim Masters abgeschlagen hat.
Willetts überaus erfolgreiche Karriere erlebte ihre Initialzündung bei der BMW International Open 2012, als er als 24-Jähriger seinen ersten Sieg auf der European Tour (heute DP World Tour) feierte. Vier Jahre später gelang dem Engländer beim Masters sein größter Triumph, gefolgt vom emotionalen Sieg bei seinem „Heimspiel“, der BMW PGA Championship 2019 in England. Willett ist mit Sergio García (ESP, 2017) und Patrick Reed (USA, 2018) der dritte Besitzer eines Grünen Jacketts, der in diesem Jahr in München abschlagen wird.
Mit nur drei Schlagverlusten im gesamten Turnierverlauf hatte sich Brown im vergangenen Jahr völlig verdient den Titel bei der BMW International Open gesichert. Dies unterstreicht auch sein Gesamtscore von 22 unter Par: In der langen Turniergeschichte erzielten nur vier Gewinner ein besseres Ergebnis.
Ferguson gelang sein Triumph in München 2025, Lawrence krönte sich 2024 zum Sieger, so dass die Titelträger der vergangenen drei Jahre im Golfclub München Eichenried zu sehen sind. Dass Kaymer (2008) und Larrazábal (2011 & 2015) den Pokal in Höhe streckten, ist zwar schon etwas länger her, beide haben aber einen festen Platz in der Turniergeschichte. Kaymer ist der jüngste und der einzige deutsche Sieger, während der Spanier mit zwei Titeln Rekordchampion ist – neben Paul Azinger (USA, 1990 & 1992), Thomas Bjørn (DEN, 2000 & 2002) und Henrik Stenson (SWE, 2006 & 2016).
„Launch Control“ mit zwei Weltmeistern
Auch in diesem Jahr dürfen sich die Besucherinnen und Besucher wieder auf Monsterdrives und eine energiegeladene Stimmung freuen, wenn sich die Tribünen am 18. Grün in eine Longdrive-Arena verwandeln: „Launch Control“ ist zurück. Am frühen Samstagabend (4. Juli) kommt es dabei nach Abschluss der dritten Runde (ca. 17:30 Uhr) zu einem spektakulären Duell, wenn sich der Longdrive-Weltmeister von 2022, der Deutsche Martin Borgmeier, mit dem World Champion von 2025, Zack Holton aus den USA, misst. Zudem werden Überraschungsgäste ihren Teil beitragen zu einem spektakulären Golf-Event der anderen Art, das man erlebt haben muss.
Ab 16 Uhr ist der Eintritt an diesem Tag frei, sodass Sportfans „Launch Control“ ebenso wie das Finale der dritten Runde kostenlos erleben können.
Europa-Premiere für Brad Dalke
Seine Golf-Videos auf YouTube, Instagram und TikTok werden weltweit millionenfach aufgerufen. Bei der BMW International Open 2026 ist er nun live zu sehen: der US-Amerikaner Brad Dalke wird mit einer Wild Card in München abschlagen. Sportlich ist Dalke nicht zu unterschätzen. 2016 erreichte er das Finale der U.S. Amateur Championship und sicherte sich einen Startplatz beim Masters 2017. Ebenfalls im Jahr 2017 trug er im College-Team der University of Oklahoma maßgeblich zum Gewinn der NCAA National Championship 2017 bei. Dalkes auch in Deutschland stetig wachsende Fangemeinde darf sich darauf freuen, den ersten Auftritt des 28-Jährigen bei einem Profigolf-Event in Europa zu erleben.
Eintrittskarten für die BMW International Open sind erhältlich unter:
(Text: BMW Golfsport)
The post Zahlreiche Sieger und zwei Longdrive-Weltmeister bei der BMW International Open 2026 appeared first on Golf Post.
José Mourinho tar farvel med Benfica, og en kunngjøring fra Real Madrid er nært forestående
Den portugisiske treneren José Mourinho har offisielt kunngjort at han forlater Benfica, og klubben fra Lisboa har bekreftet at avtalen med den spanske klubben er i boks. Real Madrid betaler 15 millioner euro for å frigjøre Mourinho og bryte kontrakten hans tidligere enn planlagt.
I et Instagram-innlegg takket Mourinho Benficas president Rui Costa «for muligheten han ga meg til å jobbe for Benfica. Det var en ære og et privilegium å representere denne klubben», og takket også alle ansatte «hvis profesjonalitet, engasjement og kompetanse har vært eksemplarisk».
Mourinho hadde noen litt mer spesielle ord til spillerne sine: «Min oppriktige takk og beste ønsker for deres fortsatte personlige og profesjonelle utvikling. Jeg drar med overbevisningen om at vi, ved mer enn én anledning, har skapt et varig forhold: en bedre spiller en dag, en bedre spiller for alltid».
For ett år siden forlot Mourinho Fenerbahçe og vendte tilbake til Benfica, klubben der hans karriere som trener startet for 25 år siden. Til tross for en imponerende ubeseiret rekke i den portugisiske ligaen, endte Benfica på tredjeplass med 80 poeng, etter 23 seire og 11 uavgjorte, bak Sporting og Porto, og gikk glipp av sjansen til å spille i Champions League.
Ifølge rapporter fra AS var Mourinhos agent Jorge Mendes nøkkelen til å få i stand den raske og relativt billige avtalen mellom de to klubbene, fordi Mendes også er agenten til Marco Silva, tidligere Fulham-trener, som er ansatt av Benfica som Mourinhos erstatter.
Beelden van Oezbekistanse spelers die door honden worden besnuffeld voordat ze het stadion binnenkomen, gaan viraal
De strenge veiligheidsmaatregelen in de Verenigde Staten zijn voelbaar in de voetbalwereld, nu teams en personeel naar het land komen om deel te nemen aan het WK 2026. Zaken zoals de Somalische scheidsrechter Omar Abdulkadir Artan, die ondanks geldige visa de toegang tot de luchthaven van Miami werd geweigerd, hebben wereldwijd voor tegenreactie gezorgd, terwijl Iran heeft geklaagd dat niet alleen een deel van het personeel de toegang is geweigerd, maar dat ze ook de verplichte tickets die voor hun fans waren gereserveerd zonder voorafgaande aankondiging zijn kwijtgeraakt.
Een ander incident ging viraal toen het Oezbeekse nationale team werd geregistreerd met metaaldetectoren en honden, maar niet op het vliegveld, maar in het stadion. Op maandag liet een video van ESPN zien hoe de spelers werden gevraagd hun bagage achter te laten terwijl ze door honden werden besnuffeld. Volgens de verslaggever gebeurde het in een stadion in New York voorafgaand aan een vriendschappelijke wedstrijd tegen Nederland, op maandag 8 juni.
De video ging viraal omdat veel fans ook Fabio Cannavaro herkenden, de huidige bondscoach van het nationale team van Oezbekistan, die deel uitmaakte van het Italiaanse team dat het WK 2006 won en datzelfde jaar ook de Ballon d'Or won.
De wedstrijd eindigde trouwens met een 2-1 overwinning voor Nederland, beide doelpunten van Cody Gakpo na strafschoppen. Oezbekistan speelt voor het eerst een WK in de geschiedenis, het eerste Centraal-Aziatische land dat dat doet, en speelt tegen Colombia, Portugal en DR Congo in Mexico-Stad, Atlanta en Houston.


